Sitater fra London

Det er fullt mulig at det bare er jeg og Mio babbino Caro som synes dette er morsomt, men slik får det bare være.

Da jeg og moren min var i London i november, var en av hovedoppgavene våre å kjøpe en ny fiolin til Christine, lillesøsteren min. Kjøpet skulle foregå i instrumentbutikken "Footes", ved Golden Square, og som vanlig bød den på morsomme personligheter bak disken.

Denne gangen (vi har vært der før), ble vi ekspedert av en kav britisk mann i begynnelsen av førtiårene, kledd i en tre nummer for stor dressbukse, for stor skjorte og et gyselig slips. Han var alt i alt et sjarmtroll (jeg er ikke satirisk her, han var heftig). Håret var tynt og lyst og panneluggen bar preg av at han til stadighet dro den ene hånden gjennom håret og klødde seg i hodet, som en klassisk klisje-nerd.

Vi var ute etter alt annet enn en kinesisk fiolin, da disse er av en dårligere kvalitet, og Christines fiolinlærer var spesielt begeistret for de tyske. Naturlig nok gnålte derfor moren min om tyske fioliner.

Nå, noen sitater fra besøket:

Moren min utrykte klart sin misnøye med både kinesiske fioliner og høye priser, og ekspeditøren repliserer:
"There are cheaper, but they're not German."

Etter å ha stått en lang stund å lytte til moren min og jeg som diskuterte på norsk, utbrøt han:
"Are you German? Ah, Norwegian! I thought it sounded a bit different... [Lang pause] Grieg? [Lyser opp i hele ansiktet] Grieg! Grieg of Norway, Norwegian Grieg!"

AC (Alis mamma): We were told that the strings should be thomastic, pirastro or...Swedish, but not dominant.
Ekspeditøren: Ah, but you see, thomastic are dominant strings. Thomastic is a company, so are pirastro. They make a lot of different strings.
Ali [avsides, til seg selv]: Og svensk er ganske generellt. [Ler]

AC: What nationality is this one? [Peker på et fiolin-navn i katalogen]
Ekspeditøren: Norwegian! [Pause]
Ali: ...?
AC: erm...
Ekspeditøren: I'm just kidding! Haha! [Ler lystig av sin egen vits] You've never heard about that before, have you?

"Trodde han vi var tyske?! Herregud...han må ha trodd vi var nasjonalister, eller no. We only want German violins!" - Ali, etter at vi hadde forlatt butikken

----

Når jeg først er i gang, så poster jeg likegodt noen sitater fra mitt første besøk i London.

"TWO boiled eggs? What on earth did you make TWO boiled eggs for?!" - Taxisjåføren vår mens han snakker i telefonen

Faren min heter Tore, et navn som ikke er lett å uttale for engelskmenn. Da han i tillegg presterte å gå seg vill inne på Hamleys, en fem-etasjes leketøysbutikk og måtte kalles opp over høytaleren lød det slik:
"Calling Tora Elnees. Can Mr. Tora Elnees please come to the teddybear factory at level five?"

Det var heller ikke problemfritt å beskrive ham til de ansatte på Hamleys (vakten vi prater snakket som et typisk klisje-homse og viftet konstant feminint med armene):
AC: We've lost someone, my husband, their father [peker på meg og søsterene mine]
Vakt: What's his name?
AC [nølende]: Tore.
Vakt: Come again?
AC: Tore.
Vakt: Erhm...
AC: T-O-R-E.
Vakt: ...Can I call him Tora?
AC: His name is...nevermind, it's okay.
[...]
AC: He is very tall and he's carrying two violin cases.
Vakten: Oh, violin? Like [mimer at han spiller fiolin]. Great! Follow me! [Snakker inn i walkie-talkien mens han strener dramatisk nedover gangen med oss hakk i hæl.] The man we're looking for is carrying two violin-cases, I repeat; he's carrying two violin-cases.

Etter "Chaber of Horror", måtte moren min på do og jeg og Christine (som da var mindre enn 10 år gammel), stod utenfor å ventet. Vi ble vist til en do av en ansatt og jeg og Chris ble stående sammen med henne. Da moren min kom ut, spurte damen: "Where are your friends?"
En førtiåring har venner på 8-9 og 15-16 år? Hvordan klarte hun og overse meg og Chris mens vi stod dødsens stille rett ovenfor henne? Spørsmålene er mange og svarene mangler fremdeles.